scarface!

I dag kom jeg over arret mitt igjen.
Arret som synes fra tid til annen.
Er ikke så lett å se det alltid, men i dag synes det... GODT!
SE PÅ DET!

Jeg er arr-tryne!
Å dette pga MAMMA! Mamma som ikke greide å ta meg i mot.
Det hele var veldig dramatisk.
Jeg husker det overaskende godt.
Det var en vinter. Tipper jeg var 4år gammel... kanskje 3. 
Og vi skulle ut å ake i den lille bakken fra blokka og ned til basketbanen.
rundt banen var det gjerde(bare meg det ser feil ut å skrive det sånn for?)
men uansett. Jeg og satte meg på den store fine røde akebrettet mitt.
Og der satt jeg.
Mamma sto på bunn og skulle ta meg i mot. Pappa sto på toppen og dytta meg ned...
Å jeg gikk rett i gjerde. Og skar opp tryne mitt.
Husker pappa lo og alt blodet og at jeg ble drit sur.

Men ja. Sånn ble jeg Scarface. 
Det synes ikke så veldig godt. Hvis man vet hvor der er ser man det innimellom.
Ser det bare innimellom selv.
Men ja.

Det var den kjedelig greia for i dag.