Marerittopplegg.

Nå Må dette slutte.
Jeg blir gal av dette her.
Av å våkne å være livredd. Å ikke tørre å sove mer fordi jeg ikke vil drømme videre.
I natt igjen.
Å nå MYE værre enn før.
Våknet å var livredd. Og helt overbevist om at det jeg drømmte hadde skjedd... og at det bare var spørsmål om tid før jeg ville merke at alt var ødelagt.
Og at noen ville komme sakte gående inn i rommet vårt å se ekkelt på meg.
Jeg var helt sikker.
Å la derfor å knuga meg til Chris så godt jeg kunne.
Så ekkelt.

Hvorfor hode mitt er så glad i å drømme terror Breivik opplegg... og alltid at han er veldig hyggelig først... å blir helt gal å dreper alle jeg er glad i etterpå. Eller ikke bare dreper. Han jager dem. Og jeg prøver alltid å hjelpe og dekke over for dem så ikke han skal finne dem.

I natt var det Chris.
I natt  hadde vi Breivik i et bur hjemme hos mamma i en hytte.
Det var et fengsel.
Så skulle han frektes til et mer tryggt sted.
Før dette snakket vi faktisk med han å han var overraskende hyggelig. Hadde tillåmed tegnet et fin tegning til meg.
Men på veien til det nye stedet skjedde noe med bilen som gjorde at alle måtte ut av den. Å da hadde han plutselig pistol.. å skøyt alle vaktene. Å var da jeg begynte å rope. ROPE at Chris måtte løpe som fææn.
Å han løp. Inn i skogen. Inn på en liten sti. Mens jeg prøvde å holde Breivik igjen med å diskutere det han drev med. Mens jeg fysisk holdt han igjen for å følge etter. Men så fulgte han etter.  Å dro meg med for jeg måtte se at han skulle dø.
Og til slutt fant han Chris oppe i et stort tre.
Han skøyt mot han å bommet... men så traff han.
Å Chris datt ned å var dø.
....
Så våknet jeg... å Breivik sto på enden av senga vår å lo og skøyt på Chris.
SÅ våknet jeg faktisk. 
Første gang jeg må ha klypt meg i armen for å passe på at jeg faktisk er våken.
Var så livredd at jeg ikke turte sove igjen.

UTROLIG slitsomt at ikke drømmene forsvinner.
Håper de blir bedre når vi flytter her i fra.
Tror det er noe med det at vi bor så isolert og alene og i drit gammelt hus som påvirker drømmene mine.
Slitsomme greier.

Nå er det miniserier og pai frokost.
Kommer sikkert til å måtte ta en liten formiddagslur på en time etterpå for å holde hele dagen.
Men mye å gjøre så egentlig ikke tid.
Vi får se.